Den grunnleggende forsterkerkretsen til den vanlige utslippskonfigurasjonen er at inngangssignalet legges mellom basen og senderen, og koblingskondensatorene C1 og Ce anses som kortslutninger til vekselstrømssignalet. Utgangssignalet tas ut fra oppsamleren til bakken, og LIKE-mengden skilles av koblingskondensatoren C2, og bare vekselstrømsignalet legges til belastningsmotstanden RL. Den vanlige utslippskonfigurasjonen til forsterkerkretsen betyr faktisk at transistorene i forsterkerkretsen er i en felles utslippskonfigurasjon.
Når inngangssignalet er null, gir DC-strømforsyningen LIKE-basestrøm og LIKE-samlerstrøm for trioen gjennom hver biasmotstand, og en viss DC-spenning dannes mellom triodens tre poler. På grunn av DC-blokkeringseffekten til koblingskondensatoren, kan dc-spenningen ikke nå inngangs- og utgangsterminalene til forsterkerkretsen.
Når inngangs-AC-signalet påføres senderkrysset mellom trioden gjennom koblingskondensatorene C1 og Ce, blir spenningen på senderkrysset superposisjonen til AC og DC. Signalsituasjonen i forsterkerkretsen er mer komplisert. Symbolene på hvert signal er spesifisert som følger: På grunn av den nåværende forsterkningseffekten av trioen, er ic flere ganger større enn ib. Generelt sett, så lenge kretsparametrene er riktig innstilt, kan utgangsspenningen være mye høyere enn inngangsspenningen. ganger. En del av vekselstrømsmengden i uCE når lastmotstanden gjennom koblingskondensatoren for å danne utgangsspenningen. Fullfør forsterkningen av kretsen.
Det kan ses at DC-signalet til oppsamleren av trioden i forsterkerkretsen ikke endres med inngangssignalet, men ac-signalet endres med inngangssignalet. Under forsterkningsprosessen legges oppsamlerens vekselstrømsignal over DC-signalet, og gjennom koblingskondensatoren trekkes bare vekselstrømsignalet ut av utgangen. Derfor, når du analyserer forsterkerkretsen, kan metoden for å skille AC- og DC-signalene brukes, som kan deles inn i DC-baner og AC-baner for analyse.
